Noen ord å ta med seg på veien videre…
Det interesserer meg ikke hva slags arbeid du har.
Jeg vil vite hva du higer etter, og om du våger å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.
Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.
Jeg vil vite om du vil risikere å dumme deg ut for kjærlighetens skyld, for din drøm, for det eventyret det er å være i live.
Det interesserer meg ikke hvilken planeter som står i kvadratur til din måne. Jeg vil vite om du har berørt kjernen i din egen sorg, om du er blitt åpnet av livets mange svik, eller om du kan bære sorgen, min eller din egen, uten å prøve å lege den.
Jeg vil vite om du kan være i gleden, min eller din egen, om du kan danse vilt og la ekstasen fylle deg til fingerspissene og helt ut til tærne uten å be oss om å være forsiktige, om å være realistiske, om å huske begrensningene ved det å være menneske.
Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann. Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv, om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svike din egen sjel, om du kan være troløs og derfor troverdig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnheten selv når den ikke er vakker, hver eneste dag, og om du kan søke kilden i ditt eget liv i dens nærvær.
Jeg vil vite om du kan leve med nederlag, dine eller mine, og likevel stå ved bredden av innsjøen og rope til den sølvblanke månen: ”Ja!”
Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har. Jeg vil vite om du kan stå opp en natt i sorg og fortvilelse, dødstrett og med verkende lemmer, og gjøre det som må gjøres for at barna skal få næring.
Jeg vil vite om du kan stå midt i ilden sammen med meg uten å vike.
Det interesserer meg ikke hvor eller hva eller hvem du har studert. Jeg vil vite hva som holder deg oppe, innenfra, når alt annet faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv, og om du virkelig liker ditt eget selskap i øyeblikkene av tomhet.Noen prd å ta med seg på veien videre…
Det interesserer meg ikke hva slags arbeid du har.
Jeg vil vite hva du higer etter, og om du våger å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.
Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.
Jeg vil vite om du vil risikere å dumme deg ut for kjærlighetens skyld, for din drøm, for det eventyret det er å være i live.
Det interesserer meg ikke hvilken planeter som står i kvadratur til din måne. Jeg vil vite om du har berørt kjernen i din egen sorg, om du er blitt åpnet av livets mange svik, eller om du kan bære sorgen, min eller din egen, uten å prøve å lege den.
Jeg vil vite om du kan være i gleden, min eller din egen, om du kan danse vilt og la ekstasen fylle deg til fingerspissene og helt ut til tærne uten å be oss om å være forsiktige, om å være realistiske, om å huske begrensningene ved det å være menneske.
Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann. Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv, om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svike din egen sjel, om du kan være troløs og derfor troverdig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnheten selv når den ikke er vakker, hver eneste dag, og om du kan søke kilden i ditt eget liv i dens nærvær.
Jeg vil vite om du kan leve med nederlag, dine eller mine, og likevel stå ved bredden av innsjøen og rope til den sølvblanke månen: ”Ja!”
Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har. Jeg vil vite om du kan stå opp en natt i sorg og fortvilelse, dødstrett og med verkende lemmer, og gjøre det som må gjøres for at barna skal få næring.
Jeg vil vite om du kan stå midt i ilden sammen med meg uten å vike.
Det interesserer meg ikke hvor eller hva eller hvem du har studert. Jeg vil vite hva som holder deg oppe, innenfra, når alt annet faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv, og om du virkelig liker ditt eget selskap i øyeblikkene av tomhet.

(ukjent forfatter, vakre ord syns jeg..) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende